How does it feel to be Norwegian again?

Pretty dang good!
Nå er jeg altså da hjemme i Norge igjen, og siden det begynner å nærme seg de sene natte timer, så skal jeg ikke gå mer innpå det enn at jeg ble hentet av mor, søster og bror i Oslo 27. og i dag har huset mitt blitt innvadert og mobilen min tortuert! Haha.
Jeg må innrømme at jeg har savnet de herlige norskene mine her hjemme!
Spørsmål skal jeg svare på så fort som mulig, som det aller sister innlegget i denne bloggen, så hvis det er noe dere lurer på så må dere spørre nå, while you can!

Peace out!

Spørsmål?

Siden året mitt nå nesten er over så sitter jeg jo igjen med en god del erfaringer, og tenkte derfor at hvis det er noen som lurer på noe, så kan dere spørre meg om det her i kommentar feltet.
Jeg husker at jeg hadde en god del spm selv før jeg skulle reise i fjor, så jeg synes bare det er kjekt å hjelpe!
Om dere lurer på random facts som hva, yndligsfargen min er eller hvilken sko str jeg brukte da jeg var 3 år, så er det bare å fyre i vei med det også. Det er ikke alt jeg kan svare på, men jeg skal prøve etter beste evne!
Jeg har også fått en del mailer av folk som lurer på ting, og hvis dere heller foretrekker svar på mail så er det bare å sende meg en mail.

Så da er det bare å spørre hvis det er noe dere lurer på, så skal jeg prøve å svare så kjapt som mulig og etter beste evne!

Peace out!

Kampanje for at Taco Bell ska brenne i helvette! Sakte og pinefullt!

I dag arrangerte familien avskjedsfest for meg. Det skulle være pool (basseng, for de som trenger oversettelse) party Hawaii/Luau tema og alt! Alt var rigga opp, med lanterner og Aloha bånd og tiki her og tiki der. SÅ da bestemte være gudene seg for å slå til. Piss regn dere! Piss regn! Så party'et ble flyttet til innenfor lukkede dører. Vi spiste frukt i alle regnbuens farger, kaker i alle størrelser, iskrem med alle smaker som kan begjæres og enda litt mer. Så såg vi Bedtime Stories og spilte Taboo.Da vi ble lei av det og kreativiteten ble heller laber, så drog vi like greit og "cruisa" i byen. La oss ned midt i Plainviews "meget" trafikkerte gater, klatret på toppen av de nydelige skolebussene og danset med de flotte stolpene på skolebygget. Herlig å bo i en by hvor det skjer så mye at man må klatre på en skolebuss for å få adrenalin kick da dere! Håh! Er ikke det bad-ass så vet ikke jeg!
Så da vi var tomme for teite idèer, så kjørte Eden, Morgan og jeg hjem og avsluttet kvelden med litt god gammeldags nakenbading; sesongens første dukkert i bassenget!

Og til de som lurer på hva overskriften min er godt for: Jeg hater Taco Bell og starter herved offisiell boikott. Tidligere har det bare vært ett mildt hat, og irritasjons moment, men i dag toppet de virkelig lista mi over ting jeg "hate with a passion" altså, hater med lidenskap! Nå ligger de midt mellom nynorsk og Osama bin Laden.
Zak jobber nemlig på Taco Bell, og de har vært så herlige at de har satt ham opp for å jobbe absolutt hele uka. Den siste uka jeg er her. Ikke bare det! Sene skift, også. Skift hvor han må stenge og dermed ikke er ferdig på jobb før ved midnatt! Så da er det ikke snakk om å sees etter jobb heller!
Men i dag hadde han endelig fått fri for å være med på avskjedsfesten min. Så halv sju (det startet klokka seks) så ringer de ham og gir beskjed om at han må jobbe i dag. Så da måtte han stikke. Reaksjonen min var "jeg håper hele plassen brenner ned før du kommer dit. Jeg HATER Taco Bell". Og det gjør jeg virkelig. Så skuffet har jeg ikke vært på lenge, og det er takket være Taco Bell, ene og alene!

Men nok om Taco Bell og bitching, her er noen av de få bildene som ble tatt med mitt kamera på graduation. Ikke spesielt gode riktignok, men men, de får duge til jeg får overført som Mary Ann tok.


Meg og Zak. Se gutten som hadde klippet seg for anledningen da!

Med alt på skakke og diploma i hånda. Den gule tråd greia er for de som graduate'a med honors og den andre gule greia med logo på var for de som var med i Beta Club. Schtilig!

Meg og J.W. Ekte cowboy som driver med rodeo og alt som er. Gotta love the cowboy hat! Haha!


Morgan og meg. Sjekk den classy kjolen Morgan hadde da! Hei goergeous! Jeg passer ikke hatter. Hei frøken pære hode!

Peace out!

I like corny! I'm looking for corny in my life!

Da har jeg nettopp sett ferdig the Holiday, cirka en av de herligste filmene jeg vet om. Første gangen jeg såg den så gråt jeg av glede! Bare sånn i tilfelle dere lurte liksom..! Haha.

Well, grunnen(e) til at jeg ikke har vært så effektiv på blogg fronten de siste dagene er rett og slett at jeg har vært alt for travel med å slappe av og nyte de siste dagene mine her! I tillegg så har internetten vært litt uenig med oss igjen også, så det er vel også en fin unnskyldning jeg kan slenge på bordet.

Men da forbereder jeg dere på et langt innlegg, og begynner med nyhet nr. 1, som er at jeg besto oppkjøringa i dag! Så nå har jeg lappen! Sensoren var usedvanlig skummel, og hadde hun ikke latt meg bestå så er jeg ganske sikker på at jeg hadde begynt å gråte der og da, av ren skremsel og skuffelse. Men da hun fikk høre at jeg skulle tilbake til Norge på tirsdag virket det ikke som om hun brydde seg så altfor masse. Så lenge jeg ikke skadet noen i Arkansas så var det liksom greit, norsker ga hun vel en lang faen i, selv om hun gjerne skulle ha dratt til Norge og sett de flotte skogene og fjellene! Huff. Skummelt skummelt skummelt.



Graduation var jo på mandag, og Mary Ann kjøpte visst en DVD til meg med hele graduationen på av kamera mannen, så det kan jeg legge ut når jeg får den. Bilder kommer også når jeg får overført det til dataen!
Graduation var en stilig erfaring. Det var liksom litt spesielt, med marsjering inn ut og til klasse sang osv. og blomster seremoni. Alt gikk knirkefritt helt til vi kom til slideshow'ene. Da klikket hele greia og projektoren midt i mitt slideshow. Couldn't handle my face I guess....! Haha.
Men nå har jeg i alle fall offisielt "diploma" på at jeg har graduatet fra high school i USA!
De lot til og med oss utvekslingstudenter graduate med "honors", hvor man får ha et gult bånd/tråd rundt nakken, som beviser at du har hatt så og så mange science fag og matte fag osv, og bra nok gjennomsnitts karakter til å graduate med honors. Stilig synes jeg da!

I går drog Sarah, Raphaelle og jeg på kino hvor vi så "Ghosts of Girlfriends Past". Den var ganske bra, og ganske så morsom spør du meg! Morsomt hadde vi det etter filmen også. For vi drog på Walmart etterpå, med en hensikt og en hensikt only; at jeg skulle kjøpe meg iPod touch. Men i løpet av de 15 minuttene vi var der inne så la 3 gutter ann på meg! Hvorav to av dem var folk jeg ikke har aaaaning om hvem er, og en av dem har jeg ikke snakket med på år og dag..! Til slutt satt vi bare igjen med den konklusjonen om at det var "veddemål-la-oss-legge-ann-på-første-norsken-som-setter-fot-inn-døra dag"!
Til alle fremtidige utvekslingsstudent jenter: Guttene er utrolig mye mer frampå her! Noen ganger kan det være et pluss, men noen ganger er det så til de grader negativt med 27 streker under! Men det får jeg heller komme tilbake til i et annet innlegg om evnt. kultur forskjeller..!

I morgen skal vi ha goodbye party for meg, med Hawaii/Luau tema! Så det skal bli både kjekt, og trist. Kjekt fordi det er party men trist fordi det er goodbye!

Men døh!
Peace out!

Let's fly like swimming chickens!

Da har jeg nesten nettopp kommet hjem fra graduation practice, etterfulgt av og lunsj med Josh, Katelyn, Morgan og Ricky.
Graduation practice bestod egentlig bare av å øve på å sette seg, og reise seg på likt. Holde avstanden når vi går til og fra scenen, og slike små ting. Når vi endelig hadde lært dette, og fortsatt øvte på det for hundrede gang ble de ellers stive og perfeksjonerte walk'ene ned midtgangen omgjort til både svømme og flyve bevegelser hvor diverse dyr som f.eks. kyllinger ble innblandet. Av en eller annen grunn fører null frokost, to store kopper kaffe, og ekstrem kjedsomhet til enorm kreativitet og hyperaktivitet. Da vi var ferdige var skaden til J.W. ett hakk verre, Ricky var et par blåmerker rikere og resten av oss var pitte litt mer klare for graduation, som, som sagt er i kveld.

Hvordan jeg skal fikse håret mitt for kvelden er et evig mysterium. Når man skal ha på seg ein firkanta papp plate med strikk i, så er det ikke så enkelt å finne på noe som kommer til å se like bra ut når du tar hatten av hodet, som det gjorde før du puttet den på.
Men uansett hvordan jeg kommer til å se ut på håret så gleder jeg meg litt til vi alle sammen skal kaste hattene i været for å feire at vi endelig har graduate'a. Akkurat slik som på film, og opptil flere ganger har det blitt spesifisert at " hvis du vil beholde hatten din, så skriv navn i den!"

Jeg skal prøve å få noen til å filme seremonien for meg, både slik at dere kan få se, og at jeg har det som et litt mer levende minne enn et bilde senere i livet.
Senior slideshowet mitt kan jeg også legge ut på youtube etter graduation (vil helst ikke legge det ut før, siden det ikke skal vises offisielt til alle før i kveld) hvis det er interesse for det?

Presentasjonen som jeg skulle ha for Mrs. Fine slik jeg nevnte ble det desverre ikke noe av. Jeg var klar med både info om Karpe Diem, Espen Lind, Kurt Nilsen, kongehuset, preke stolen, russefeiring og alt godt norsk som er, men vi fikk rett og slett ikke tid. Tiden løp i fra oss, og når jeg hadde tid så fikk jeg ikke lov av andre lærere, og når jeg hadde lov så var det ikke riktig tidspunkt. Så jepp, de 7. klassingene får heller leve i uvitenhet om hvor utrolig Norge er. Tusen takk for alle tipsene uansett!

Jeg skal forresten få meg en ny blogg til når jeg har kommet hjem til Norge, hvor jeg skal holde vertsfamilien og venner her borte oppdatert om det glade liv i gamlelandet. Så da lurer jeg på, hva skal jeg bruke? Blogg.no, Wordpress, iPublish eller hva? Det eneste det ikke kan være er blogspot, for det kommer man ikke innpå, på skolen her borte, og det er kjipt, så det vil vi ikke ha. Speak up, hva burde jeg velge, og om dere hadde orket, gi meg en mening på hvorfor jeg skal velge den blogg portalen også?

Ønsk meg lykke til med graduation i kveld! Vannfast mascara venter på meg i sminke pungen, men hell og lykke har jeg på følelsen av at denne norske ulykkesfuglen her trenger uansett!

Peace out!

Some of these people you'll never see again

Pjuuuh! Ja, det er puste-lettet-ut lyden min for de som lurte. Og grunnen til at jeg puster lettet ut er at jeg endelig er ferdig med senior slideshowet mitt. For de som ikke vet hva det innebærer, så er et senior slideshow, hvor du har 1 minutt til din disposisjon, og skal plukke ut en sang og bilder fra du er født til i dag, som reflekterer deg som person. Deretter blir alle senior'ene sine slideshows vist på graduation som er i morgen. Bare å velge EN sang, var en utfordring i seg selv, og å korte ned "livet ditt i bilder" til 1 minutt er ikke bare bare det heller.
Men da er jeg endelig ferdig. I alle fall nesten. Mary Ann, Morgan, Seth og jeg skal ta et bilde av oss fire i morgen for å ha det med, så er det finito.

I dag har vi også vært i kirka. Jeg vet verken hvordan, det de kalte dette arrangementet skrives, staves eller uttales. Men det var som en litt annerledes gudstjeneste hvor hovedfokuset var å hedre senior'ene.
Da holdt diverse prester taler (for en gangs skyld ikke prekener), 3 jenter fra klassen sang hver sin sang og en av sponsorene (sponsor = ca kontakt lærer) Mr. Powell tale for oss. Jeg hadde overhodet ikke forventet å bli rørt eller trist på noen som helst måte, men da jeg så Raphaëlle (fransk utvekslingstudent) med tårevåte øyne og verdens største smil om munnen kunne jeg ikke la være å bli både rørt og trist. Foreldrene hennes hadde nemlig kommet den dagen, og overrasket henne. Hun visste ikke at de skulle komme, for det som var planlagt var at de skulle ikke komme før noen dager ETTER graduation. Hun sa at det var 3 timer siden de hadde overrasket henne med ankomsten, og i 3 timer hadde hun ikke klart å gjort annet enn å gråte av glede.
Det er i slike stunder man ikke kan unngå å bli rørt. Rørt, og selvfølgelig litt trist. Trist for at du ikke har dine egne foreldre der, og så gjerne også skulle ha felt en tåre for gledens skyld, i steden for savnens skyld.

Mr. Powell sin tale var også en del av arrangementet som presset litt på tårekanalen. Han snakket om hvor utrolig vi var, og om hvordan vi nå hadde nådd en "mile stone". At vi hadde oppnådd noe stort ved å ha kommet så langt i livet.
Om hvordan vi nå kom til å bli spredd i forskjellige retninger. Og den setningen som traff meg rett i hjertet og stakk litt var "some of these people you'll never gonna again".
Det er nemlig noe jeg har tenkt utrolig masse på. Det er noe som heter "a goodbye isn't painful unless you're never going to say hello again", og når man vet at det er mange av disse menneskene man aldri kommer til å si "hallo" til og se igjen etter at man har sagt hadet så blir det ekstra tungt. Selv om man kanskje ikke har knyttet så sterke bånd med noen av disse personene så har de likevel blitt en del av hverdagen din, man har ledd sammen med dem, man har vært sinte på de samme lærerne sammen med dem og man ikke minst så har man hatt uendelig mange meningsløse, som ikke lenger virker så altfor meningløse, samtaler med dem.
Derfor er det tungt å vite at når man da sier "hadet", er det virkelig "hadet". Det er ikke "snakkes". "Snakkes" er når man skal snakkes igjen, når man skal møtes igjen, sees igjen. Men "hadet" er når man sier takk for alt, og tar farvell. Og farvell er noe jeg virkelig ikke er klar for å ta med mange av disse menneskene ennå.
Så det er med delte følelser jeg ser frem til graduation i morgen. For jeg vet at i det dørene lukkes bak meg etter seremonien, så lukkes dørene til et uforglemmelig halvår. Noen mennesker vil jeg forhåpentligvis ha muligheten til å se igjen, og de dørene kan åpnes igjen, mens andre mennesker vil jeg som sagt aldri se igjen, og de dørene blir låst i det de lukkes, og åpnes aldri igjen. Utrolig trist, men sant.

Nå er det heller ikke mange dagene til jeg skal stå på flyplassen og ta farvell, forhåpentligvis bare si "snakkes", med de menneskene jeg har knyttet de sterkeste båndene med her borte, og jeg håper virkelig at 26 timer på reis er nok til å få stoppe tårene til jeg lander på Gardemoen. For midt oppi alt dette, så vil jeg virkelig ha muligheten til å vise mammaen og søsknene mine, som skal hente meg, hvor mye jeg har savnet dem mens jeg har vært borte på tross av de menneskene jeg har vært nødt til å forlate.

Langt og sentimentalt innlegg. Jærra, I know.

Peace out.

Jeg er totalt idiot i hodet, og jeg tror dere også er det, så jeg sier at jeg fant denne på bilen min!

Sorry for null innlegg i går, men blogging var ikke akkurat topp prioriteringen på lista mi i går kveld. Jeg var nemlig opptatt med graduation practice, football game, påfølgende dans, og å få veska mi stjålet.

Da begynner vi fra begynnelsen av.
Graduation practice. Oppmøte på skolen kl 10.30 for å klaske hendene i maling og lage et avtrykk på et teppe som klassen hadde gjort det samme med i 1. klasse for å deretter øve til seremonien på mandag. Pizza, is og strand håndkler ble det til alle også. Hvordan strandhåndkleet ble mikset inn i sammenhengen med å graduate må du ikke spørre meg, for jeg har null aning. Hun som ga oss det mente vel at det hadde en symbolsk mening. Koslig nok det.

Så var det historiens første Two River Gators (den nye skolen) scrimage (slik at man deler laget i to og så spiller de mot hverandre) football game på ettermiddagen. Zak spilte og Morgan cheer'a så jeg følte det var litt små obligatorisk at jeg var der. Sola skinte og steikte også, så å få litt sol på kroppen gjorde meg ikke så mye forsåvidt. I sola var det sikkert 40 grader i går, minst! Steiche varmt!

Etter kampen var det skoledans. At den skulle bli like lame som strikkeluene oldemor har strikket uten briller, hadde vi egentlig allerede spådd, men Zak og Morgan hadde fått beskjed om at siden de var "Gator seniors" så måtte de i alle fall være der i 5 minutter siden det er de som "satt standarden for den yngre garden".
Etter intet lenger enn 5 minutter var vi ut døra, for da var vi lei av å se på 14 årige jenter som gnidde pupper, lår og gudene vet hvilken andre kroppsdeler på hverandre, og 14 årige gutter som hoppet rundt som om de ikke kunnde bøye knæra og hadde ei bøtte med lopper i buksene.

Så begynte den kjekke delen av kvelden. Zak og jeg hentet Nicole for å kjøre henne til typen hennes, og derfor måtte vi bare ned til bilen til Morgan for hente veska hennes. Så når vi kom ned dit, bestemte jeg meg for at jeg like godt kunne ta med min også, men det var det ingen veske. Jeg ransaket bilen og gikk over det det 1 000 000 ganger i hodet mitt, om jeg i det hele tatt hadde tatt den med hjemmefra og om jeg kanskje hadde tatt den utav bilen, og uansett hvor mye jeg tenkte over det, så kom jeg frem til det samme svaret: Veska var i bilen når vi forlot bilen. Vi ringte Morgan, og hun og Cameron kom ned ditt, og da ble det konstatert at pengene til Morgan som lå på dash bordet også var borte.
Og mens jeg sto på toppen av en bakke og forestilte meg alle scenarioene uten alle tingene i veska mi: visa kort, id, telefon ladere, ekstern harddisk +++ så roper en fyr på toppen av bakken oppforbi "er det noen som vet hvor dansen er?" Jeg peker i retning av gymsalen hvor det blir holdt og får i svar "Hvor?" "I den gamle gymsalen!!!" "Tror dere det er noen lærere der?" "Eeeehm... Ja...?" "For noen forlot denne på bilen min!" roper han og holder opp veska mi.
Alle springer opp mot ham, får veska og spørr masse spm, unntatt meg og Nicole. For noen måtte jo passe på bilene som var der, med alle dører åpne og fulle av ting som vi ikke følte for å bli stjålet også.
Derfra, long story short: Fyren stakk av etter å ha kontaktet lærerene om hva vi skulle gjøre og fikk beskjed om å ringe politiet. Vi fant ham ikke igjen, så da ble politiet ringt. To politi bilder kom og spurte meg spørsmål og slikt og så drog de for å se om de kunne finne ham. Over en time etterpå kom de tilbake med den forbanna idioten baki en av bilene, og han hadde tilstått å ha tatt både penger og veske, og ga tilbake pengene. Heldigvis hadde jeg ikke hatt noe cash i veska mi, så han hadde ikke tatt noe.
Perfekt kveld da dere! Når du er så dum å gjøre sånt så er det tilpass for deg å ryke i fengsel for 12 dollar. For det er nemlig det som kommer til å skje med ham nå.

Dette ble et utrolig rotete innlegg, men gårsdagen var utrolig rotete, så er vanskelig å beskrive det på en bedre måte desverre.

Peace out.

Har du hatt en bra dag?

For det har jeg. "Bursdagen" startet med at min herlige Kaja ringte meg i går kl 17.00 for da var klokka 00.00 i Norge, og visst faen er jeg født i Norge så det er visstnok det som teller. Så klokken 00.00 amerikansk tid så ringer mamma og små søskene mine og synger sang og gratulerer. Senere på dagen ringer min kjære pappa og synger og gratulerer. Så ringer også Elisabeth mens hun er på vin kveld (på en torsdag, når hun har skole dagen etter. Smålig alkis anybody? Haha). I tillegg har jeg fått masse meldinger av koselige folk både her borte og hjemme i Norge, så jeg har følt meg alt annet en glemt, slik jeg hadde fryktet! Tusen takk folkens!

Men som sagt så trengte jeg ikke å være på skolen i dag siden jeg ikke trengte å ta noen av prøvene så Morgan kom å hentet meg ved lunsj tid, så hadde Mary Ann, Morgan, Coach Harrison, Zak, Josh, Nicole, Jesse og jeg et lite selskap med pizza, regnbue cupcakes og smeltet iskake. Av Mary Ann og Morgan og de fikk jeg, en klokke (en utrolig stilig og pen en med peace tegn inni!), en film som heter "Steel Magnolias" som er hysterisk morsom og samtidig hysterisk trist og et pent smykke med ordtak og slikt til. Av Zak fikk jeg et armbånd som var knyttet sammen av hjerter og slikt, det var utrolig unikt og pent! Det beste er at alt jeg har fått er i sølv/blankt metall så det matcher, så da har jeg jewlery for graduation klart! Najs.

I morgen er det graduation practice, så da trenger jeg ikke å være på skolen får 10.30. Hallo søvn! Etter å ha jobbet med scrapbook'en min til langt på morgen kvisten de to siste dagene så har jeg fått i underkant av 7 timers søvn til sammen de to siste nettene. Så når bursdags bildene blir lagt ut og dere lurer på hvorfor jeg ser ut som om jeg er 118 i steden for 18 så er det derfor!
Jeg prøvte også cap og gown'en min i dag, og jeg må virkelig si at jeg ser frem til å gå ned midtgangen i et antrekk som får deg til å legge hodet på skakke og spørr deg selv "hva gjør en flodhest utkledd som Harry Potter her?"
Long story short; jeg ser super deilig ut. Nam!

Men da skal jeg få skjønnhets søvnen min og forhåpentligvis minske de mørke ringene under øynene fra å se ut som om jeg har blitt skam slådd, til å se ut som om jeg bare har gått litt på døra.

Peace out!

14. mai 1991....

...ble jeg født. Og i dag 14. mai 2009 er jeg 18! Yey! Endelig!

Nesten ferdig scrapbook, nesten bursdag, nesten skoleferie, nesten nesten nesten

So close but yet so far, er det ikke det de sier?

Internetten er frisk og det betyr at nå kommer jeg sterkt tilbake! I alle fall halv sterkt. For jeg har en del å gjøre nå for tiden.
Men i dag er himmelen nesten blå, sola skinner og vinden er alt annet en kald. Altså en herlig dag! Bare litt synd at jeg ikke har fått den fulle gleden av den som jeg ville hatt hvilken som helst annen dag. I dag har jeg nemlig vært ekstremt trøtt. Og dette er ikke uten grunn. Jeg var nemlig våken til klokken 5 i dag tidlig for å gjøre ferdig scrapbook'en min (som forresten ikke ble ferdig) og med bare to timer på øyet kan jeg tenke meg at til og med den mest optimistiske optimist har problemer med å smile og ta glede av de små tingene i hverdagen. Spesielt når det er semester tests på gang...! I dag tok jeg test i engelsk, matte og fysikk. Ikke noe så alt for gale, og i morgen skal jeg ikke ta tester, for jeg er "unnskyldt" for alle de testene som skal foregå i morgen.

Ellers så er jeg jo senior, som de fleste sikkert har fått med seg, og det har foregått en del i forbindelse med det i det siste. Som f.eks. senior trip'en vi var på i forrige uke. UTROLIG kjekt! Bildene er fra den turen, og sjekk de svære biceps'a jeg fikk av å gå på skøyter da! Haha!
I dag arrangerte banken lunsj for oss. Pizza og kake (hvor det var bilde av klassen på kaka. Og det som var ennå morsommere var at jeg og J.W. var ikke der da det bildet ble tatt, så de hadde klippet ut hodene våre fra et annet bilde og puttet dem på! "Haha Lene, jeg har hodet ditt på tunga mi!" Sick! Noen som sa perverst? Jepp! Haha)
Så fikk vi også t-skjorter av banken. Min senior timeplan fremover er nokså fullstappet, for slik ser den ut:
I morgen - Mr. Minnie spanderer lunsj på alle elevene
Fredag - Graduation sermoni øvelse
Søndag - Sermoni i kirka med påfølgende middag
Mandag - Øvelse igjen, før den faktiske graduation'en
Og kjenner jeg meg selv rett så er det sikkert noe annet jeg har glemt også!

I morgen er det forresten bursdagen min! Da blir jeg 18 år og er myndig. I USA, hvor grensa for alkohol er 21 år riktignok. Men, JEG BLIR MYNDIG uansett, så det er noe å rope hurra og sette hæla i taket for, for min del. Gleder meg litt!
Min største frykt er egentlig bare at alle i Norge skal glemme at jeg i det hele tatt eksisterer og at jeg ikke får en eneste bursdagshilsen av noen form...!

Men nå må jeg arbeide med scrapbook'en min, med mindre jeg vil ha enda en så og si søvnløs natt..!

Peace out!

Nå har vi vært på the Jones center (korreksjon det heter ikke Johnston center eller hva enn jeg sa at det het i går) og gått på skøyter! Det var utrolig kjekt, selv om det nå er mange som er både et par blåmerker, kuler og kutt rikere enn før vi heiv oss på glattisen og kjørte på.
Jeg følte meg relativt god helt til en 5 åring med fullt hockey utstyr føyk rett forbi meg som om han var født med skøyter på beina. Plutselig var det faktum at jeg hadde klart å holde meg på beina og ikke falle ikke noen big deal..!
Go kart har vi også kjørt, to ganger! Laser tag (laser pistoler og et rom hvor man løper rundt, er på forkjellige lag og skyter hverandre), bull riding, bumper boats, elektrisk hoppe tau og diverse annet har også blitt spilt og nå ga en dame nettopp klassen vår 60 dollar bare fordi vi var snille mot den lille sønnen hennes og ga ham billettene våre når vi skulle dra, for vi kunne jo ikke bruke dem på noe uansett for vi hadde for få til å få premie!
Så nå er vi på kjøpe senteret og kikker. På Victorias Secret for å være mer spesifikk!
Peace out!

Jeg må bare beklage mitt blogg fravær de siste dagene, vi hadde en storm som slo ut internetten vår, så akkurat nå blogger jeg fra mobilen min som er lite sammarbeidsvillig! Stormen var så ille at den til og med slo ut mobil dekningen i selve Plainview sentrum. Så panikken sto høyt i taket da alle kom på skolen og ingen hadde dekning noen som helst plass. Med en lang dag og lite å gjør siden det nærmer seg slutten av skole året for seniors! 5 skoledager til så begynner ferien for min del!:-D
I morgen skal klassen vår på senior trip. Da skal vi til the Johnson center eller noe slikt, hvor vi skal gå på skøyter (på is) og kjøre go kart ++
Kjøreturen tar ca 3 timer så vi reiser i morgen tidlig kl 08.00 (spesifisert meget nøyaktig av Mr. Powell. Er du ikke der i tide så blir du forlatt) og kommer hjem ca kl 10 på kvelden. Så det kommer til å bli en lang dag med forhåpentligvis masse morro. Jeg skal ta bilder, og hvis internetten blir frisk igjen så kan jeg legge ut noen her.
Nå skal jeg dobbelt sjekke at alle dørene er låst før jeg legger. Det er nemlig en fengsels innsatt som har rømt rett nedi gata. De dreiv med veiarbeid der og så rømte han, så nå lusker han rundt i skogen her mens politiet har full utrykkning for å finne ham. Og nei, dette er ikke en av mine overdrivelser, fakta faen. Uheldigvis.
Peace out!

Gorilla føtter og gjørme dusj!

I dag har Morgan hatt på seg Mary Ann sine nye sko på skolen. Skoene som til og med har gitt Crocs konkurranse for tittelen som verdens styggeste sko. Jeg for min del velger bare å kalle dem "gorilla føtter". I løpet av skoledagen har folk også kommet med en del andre interessante navn på disse "skoene", alle er vel ikke like passende og politisk korrekte, men det får nå så være. Noen av dem har vært "neger føtter" og "gummi sokker".
I følge Morgan selv så skal de være utrolig komfortable og visstnok hjelpe deg med balansen siden de sprer tæra dine.
Min respons til det var enkelt og greit bare "nei faen, da går jeg heller på spiker matter og beholder mine dårlige balanse enn å vandre rundt i noe som får deg til å se ut som en adopert apè baby hvor Tarzan og Mowgli kunne vært søsknene dine!"
Skal det være et par gorilla føtter frue?
Takk (for faen i helvette) men nei takk.

Nå har jeg nettopp kommet hjem forresten. Med jeans fulle av gjørme på venstre siden.
Historien bak dette fenomenet er at jeg var hos Zak og så skulle han kjøre meg hjem. Akkurat i det jeg skulle til å ta det siste skrittet inn i truck'en så sklei jeg og trådde midt i en haug med gjørme utenfor betongen. Så siden mine tidligere pene (penere, om ikke annet) Converse var dekket i gjørme så gikk jeg bort på gresset for å tørke av gjørma slik at hele innsiden av truck'en ikke skulle bli like bad som utsiden etter en lang og ganske regnfull dag. Da jeg var ferdig hadde Zak allerede kjørt rundt og opp til gresset slik at jeg ikke var nødt til å gå bort til gjørma igjen. Jeg går rundt trucken for å gå inn på passasjer siden. Rundt truck'en. Bak den. Og der var akkurat feilen som kostet meg det å være ren!
Zak ga gass i det han trodde at jeg allerede var ute av veien og dekker meg i gjørme. "Ææææ SHIIIT!" kommer det fra meg, og i det jeg åpner døra med et morskt blikk og sier "look. At. This. Shit." får jeg i svar "HAHAHAHA, I didn't know you were there! I'm sorry! HAHAHA!"
Altså dette var utrolig morsomt da. Jaaaada. Nå skal jeg ikke påstå at jeg ikke lo litt selv også, for situasjonen var jo ganske komisk, men likevel; den som ler sist ler best! Noen tips til en uskyldig liten hevn? Moahahaha ^^

Peace out!

Hey I'm Lene Ringsinger

I løpet av de siste 15 minuttene har jeg både skreket av redsel, grått av sorg og ledd av glede. Nei, jeg har ikke blitt bipolar. Skrikingen skyldes regnet, lynet og tordenet ute som buldrer og braker så fælt at det truer med å rive ned hele huset og litt til. Hva enn værgudene der oppe krangler om så ser det ut til at de er utrolig uenige om det, for hverken regn, lyn eller torden minsker. Kanskje de diskuterer politikk eller hva de skal ha til middag i morgen? Ikke vet jeg, alt jeg vet er at jeg er piss redd.
Gråtingen skyldes en utrolig trist film vi nettopp så, hvor en personen som minst fortjente å dø, døde (er det ikke alltid sånn?) og bare for å være på den sikre siden så var det i tillegg en sann historie. Manuset er skrevet av broren til hun som døde. Når slikt er innvolvert så blir tårene minst 3 dobblet og alt blir 1000 ganger tristerer fordi du vet at det er sant.
Latteren skyldes at det nettopp løp en mus gjennom huset og da ble det selvfølgelig en del skriking med i bildet igjen. Jeg bidro på den fronten, det skal jeg ikke nekte for. Seth og Ronald springer rundt med balltre og sko og skal drepe musa, og Morgan står oppå sofaen og skriker som en blanding av en forvokst mus og en stukken gris. Alt redsel vi andre hadde for den lille skapningen som til slutt endte opp som død ble fort glemt, med showet Morgan holdt hver gang musa så mye som nærmet seg i hennes retning. Snakk om lungekapasitet og «vokabular» for syke lyder. Klapp på skulderen for å ha trimmet lattermusklene mine (og alle andre i huset sine) for i kveld og resten av uka!

Ellers så har jeg vært på Academic Awards i dag. I forrige uke var det de som driver med sport som skulle hedres, og i dag var det de som er flinke på skolen som skulle bli satt fokus på.
Og i følge amerikanere så bør jeg hete alt annet enn RINGSTRAND til etternavn. Jeg har fått navnet mitt, omskrevet, omstokket og omskjært for den sags skyld på alle mulige måter, men denne gangen har de virkelig enten vært utrolige dumme, eller utrolig kreative. For awarden min for physics day var skrevet ut til: Lene Ringsinger. Noen som kjenner henne? For det gjør ikke jeg.
Øy! Lene Ringsinger, jeg har en award som er din her i USA! Kom å henta den 'a!
I tillegg hadde de klart å prestere å glemme å skrive navnet mitt på plakaten som jeg og Morgan lagte til physics day. Så der var det to awarder for de kategoriene vi vant i, som jeg ikke fikk award for. Beta Club awarden min er visstnok på Fourche, så den fikk jeg heller ikke.
Og etter alt dette så ble jeg rett og slett så lei at jeg bare gikk og satt meg i bilen og ventet i over en time, så jeg fikk ikke mottat de 3 andre awardene for gode karakterer i forskjellige fag som jeg visstnok hadde fått. 7 awarder skulle jeg altså da hatt i hånda, men i steden for så har jeg 1 hvor ikke navnet mitt er stavet riktig. Klapp i hendene og gjør hode-skulder-og-kne i glede!
Men jeg skal nå innrømme at det skal jeg klare å leve med. Nå er det ikke slik at jeg skal verken har bruk for dem (slik de har her, for college søknader osv.) eller har planer om å ramme dem inn. Men rett skal da være rett så jeg har lett for å irritere meg over slikt. Men det vet jo alle som kjenner meg.


Peace out.

Gratulerer med konfirmasjonen Trine!

Dager det skjer spesielle ting hjemme i Norge er dager hvor jeg skulle ønske at jeg faktisk var i Norge for å dele dagen med familie og venner.
I dag er en slik dag. Min kjære søster Trine hadde konfirmasjon i dag og jeg skulle så gjerne ha vært der! Ikke bare for å plage ræva av henne og stresse henne litt ekstra ut, men også for å ta pene bilder med henne, holde en koselig tale for henne, spise god middag med henne, se utrykkene hennes når du får fikk alle presangene, og ikke minst gi henne et skikkelig vått smask på kinnet!
Selv om hoved innholdet i tekst meldingene og mailene våre mens jeg har vært her borte har vært "koffor e du så sur?!" og "bullshit!" så må jeg innrømme at jeg savner å ha en lillesøster å krangle med, kaste sko etter, skrike gode norske gloser til, krangle med om hvem som skal legge sammen klæra og bli sint på for små ubetydelige ting.

Nå høres det sikkert ut som om vi er en ufordragelig gjeng, men gjennom årene har søsknene Bjellebø Ringstrand hatt en del gode stunder også. Når jeg ser tilbake på det så må jeg si at vi var en usedvanlig kreativ søsken flokk. For favoritt lekene våre (som vi som oftest lekte før vi skulle legge oss, bare for å "roe" oss ned liksom) var ikke sisten eller gjemsel. Det var "dyrehage", "gal hai" eller "gal hund". Dyrehage ble som regel ikke lekt før vi la oss, for den leken bestod av å dra ut absolutt alle kosebamsene våre på gulv og seng og leke dyrehage, hvor vi selv var både dyr og mennesker som kjøpte dyrene. Så det ble for mye å rydde. Og rydding likte vi ikke.
"Gal hai" hadde nesten samme prinsippet som sisten, men greia var at vi sprang fra rom til rom og seng til seng, hvor en person var hai og skulle spise opp de to andre. Alt utenom sengene var vann, derfor var det om å gjøre å holde seg så nært veggen og lengst mulig borte fra sengekanten. For hvis haien tok deg ble du spist, og måtte være hai selv.
"Gal hund" hadde samme prinsippet som gjemsel, hvor 2 stk gjemte seg og den siste var den galne hunden som gikk rundt og glefset og letet etter de andre og var skumlere enn en pitbull med rabies. Og når hunden fant noe, så var det ingen nåde...! Helt normalt!

Trine er litt av en komiker og er en av de morsomste personene jeg kjenner. Fremtids planene hennes er å bli snekker, og skal bygge en garasje, hvor hun skal være komiker og ha show 1 gang i uka. Runde kaninbur skal hun også lage for da kan ikke kaninene gjøre fra seg i hjørnene.
Som jeg har nevnt tidligere så har hun også en historie i å leke Jesus i påsken. Da dør og våkner hun hvert 2. minutt og sier ting som jeg overhodet ikke kan forestille meg at Jesus noen gang ville sagt.
Når hun var mindre så lagte hun en gang et helt show for meg om en vase som hadde et skjult land med en liten dverg inni den. Snakk om jente som kan leve seg inn i ting sier bare jeg.
Tilbringer du et par timer med henne når hun er i et av sine "hyper-gjøre-masse-syke-ting" humører så er du så og si garantert six pack for da kommer du til å le fra begynnelse til slutt!

Men da får jeg bare gratulere deg med å være konfirmert, og etter hva jeg hørte så gikk alt fint bortsett fra når du sa "satan" i kirka. Haha. Dadda er glad i deg likevel klumpen og savner deg som bare det! <3

Peace out!